Silje Ekroll Jahren

Slideshow Image Slideshow Image Slideshow Image Slideshow Image Slideshow Image

We have 120 guests and no members online

Den siste uka har jeg løpt verdenscup, og det har blitt både opp og nedturer i løpet av de fire konkurransene. Etter dårlig løping på langdistansen fra Prestebakke onsdag med en 31.plass, ble det et katastrofalt dårlig veivalg på sprintstafetten fredag for egen del. Lørdagens sprint derimot ble en skikkelig opptur med godt gjennomført løp og 7.plass (tangering av min bestenotering i verdenscupen så langt), men løpet ble annulert pga problemer med 3 stemplingsenheter og dermed urettferdige forhold. Søndagen ble også en opptur selv om resultatet bare ble en 29.plass, jeg løp godt på de aller fleste strekkene og var på hugget hele veien, men tullefeil og slurv et par steder gjorde at resultatet i seg selv ikke ble så bra. Det var fint å endelig få være med i verdenscupen igjen, noe jeg nesten ikke har vært de siste to årene. 

 

 

 

Mandag ettermiddag reiste jeg ned til Daftö Camping der det norske laget skulle ha base hele uka, og tirsdag formiddag ble det en heller våt tur på model event til langdistansen. Jeg kjente at jeg var unormalt nervøs og jeg sleit med å finne trygge gode detaljer å orientere på, og tok med meg litt usikkerhet fra model event. Jeg syns jeg klarte å samle meg fram til start onsdag, men da jeg ikke fant førstepost og måtte løpe tilbake til veien for å prøve på nytt og tapte 2 minutter, ble jeg stresset. Det hjalp ikke at jeg ble tatt igjen av løperen som hadde startet to minutter bak meg på andrepost, og jeg merket at jeg ikke stolte på egne ferdigheter og var veldig usikker på veivalget til 4. Jeg klarte ikke å ta meg sammen og både stresset, syntes synd på meg selv, var skuffet og løp ufokusert og umotivert. Jeg kjempet med meg selv for å ta meg sammen, men da jeg bommet på 5. og løp dårlig til 6. ble det bare bekreftelse på at jeg ikke fikk det til. Til 8.post fikk jeg et stistrekk der jeg fikk løpt fra meg skuffelsen og fra 8.post og til mål løp jeg brukbart, og omtrent like fort som de andre norske jentene. Men jeg lå på 8.post allerede 7:40 min bak teten, og med visshet om at jeg hadde løpt elendig i starten ble det ikke noe superløp derfra og inn heller. Vant gjorde tilslutt Ida Bobach foran Tove Alexandersson, og disse jentene var i en klasse for seg selv. Ida Marie Næss Bjørgul ble beste norske på en flott 5.plass, et veldig bra comeback av henne. 

 

RESULTATER
GPS-TRACKING (jeg har ikke tracking)

 

Det var vanskelig å svelge skuffelsen over den dårlige langdistansen, men jeg gjorde så godt jeg kunne og fokuserte på den kommende sprintstafetten i steden. Jeg la ned ganske mye tid i å se på det gamle kartet og brukte en time på å gå rundt i festningen for å skaffe meg et godt bilde av hva som ventet. Fredag ettermiddag var det klart for sprintstafett og for min del førsteetappe for Norges andrelag. Jeg var veldig nervøs, men forsøkte å fokusere på arbeidsoppgavene. Da startskuddet gikk tok jeg meg tid til å lese hele førstestrekket og ta ut det beste veivalget og gjennomføre det. Jeg kom litt for høyt inn i førstepost, og måtte løpe ned til posten, og misset dermed hvor de andre løp ut. Jeg trodde de hadde løpt opp og med en kjapp titt på kartet syns jeg det så lurt ut å løpe ganske rett på. Det var det ikke, og jeg var eneste løper som valgte dette dårlige veivalget. Det ble for mye stigning, og i tillegg var passagen jeg hadde tenkt til å løpe ned vanskelig og finne, og løpbarheten var veldig dårlig - jeg måtte klatre ned! Med dette havnet jeg langt bak i feltet, og måtte kjempe for å ikke tape mer, bortsett fra en miss inn i 4.post klarte jeg det bra, og holdt avstanden til teten. Jeg vekslet cirka minuttet bak tet, noe som selvfølgelig er altfor langt bak om man vil henge med i stafetten. Mine tre lagkompiser løp gode etapper (Trond Einar Moen Pedersli, Håkon Jarvis Westergård og Emma Johansson), og vi ble tilslutt nr 14, ca 2.5 min bak de svenske vinnerne. Som de fleste andre var vi også svært overrasket over at festningen ikke ble brukt i konkurransen, og for egen del var jeg litt skuffet over det da jeg nok er bedre i en teknisk sprint enn i den mer mellomdistanse-pregede løypa vi fikk. Uansett ble det en spennende og fin stafett med større tidsdifferanser og mer skifter i tet enn på tidligere sprintstafetter. Selv syns jeg det er veldig vanskelig å vurdere løpbarheten i terreng på sprintkart, da det kan være svært varierende fra terreng til terreng, men også fra sted til sted på samme kart. Et minus til arrangøren var at nest siste post var plassert feil, men da det ikke hadde noe å si for sluttresultatet var det (heldigvis for arrangøren) ingen som la inn protest. 

 

 

På vei inn til veksling på sprintstafetten etter en dårlig start, men en brukbar avslutning.

 

RESULTATER
GPS-TRACKING (førsteetappe)

 

Etter to skuffelser ble det flere runder med meg selv og med Frode (Balchen - personlig trener), og jeg innså at jeg måtte ta tak i meg selv, og redselen for å mislykkes. Jeg bestemte meg derfor for at jeg på sprinten dagen etter at teknikken skulle styre farten, og at gjennomføringen teknisk var viktigere enn sluttresultatet. Jeg klarte med dette å senke skuldrene, og det var en mye roligere version av meg selv som stod på startstreken i Lysekil lørdag ettermiddag. Jeg klarte å følge planen, og løp gode veivalg på nesten alle strekk, og hadde god kontroll og flyt hele veien. Det ble noen tidstap og suboptimale veivalg, men alt i alt er jeg veldig godt fornøyd med gjennomføringen. At et løp der jeg kanskje holder igjen litt fysisk for å være sikker teknisk holder så langt som en 7.plass var veldig morsomt og utrolig deilig! Med det tangerte jeg min egen bestenotering i verdenscupsammenheng (fra St. Gallen i 2012). Det var derfor veldig kjedelig at arrangøren og SI hadde klart å tabbe seg ut og tre stemplingsenheter hadde vært feil innstilt tidligere i konkurransen, noe som hadde ført til ulike forhold og løpet ble derfor annulert. Selvom jeg ikke får noen verdenscuppoeng eller world ranking poeng får jeg ta med meg den gode følelsen og det jeg hadde gjort bra på denne sprinten! 

I spurt med Heidi Mårtensson etter et godt gjennomført sprintløp!

RESULTATER
GPS-TRACKING

 

Etter analyse av sprinten og veivalgene ble fokus igjen flyttet over på skogsorientering. Med den positive opplevelsen på sprinten klarte jeg å beholde den nye roen også på mellomdistansen. Etter en liten tur på oppvarmingskart følte jeg at terrenget var tydelig og fint. Jeg startet kontrollert og var nøye med retningen. Jeg var litt usikker inn i posten da jeg trodde jeg måtte nedover, og ikke måtte det, men tok meg tid og "investerte" 30 sekunder til førstepost. Til andrepost løp jeg fort til den gule kollen midt i myra, og holdt på å bli dratt ut til venstre av tråkket over den gule myra, men sjekket kompasset og kom meg opp lia til min egen post. Til 3. syns jeg kurvene var litt diffuse, men løp om kollen til venstre for posten og fikk den bra. Til fjerde løp jeg rett på, og brukte kollene i starten og blikket inn i posten. Jeg valgte å løpe en venstre variant og gjennomførte bra, men siste halvdel av strekket burde jeg løpt mer rett på fra stien til høyspentledningen. Uansett var det på denne posten jeg lå best an i løpet på en 17.plass. Til 6.post løp jeg på retning, men trodde et kort øyeblikk at jeg var for langt til høyre og korrigerte til venstre uten å se på kompasset - innså det fort, men det gikk et lite minutt. 7. og 8. gikk bra, men til 9. glemte jeg å se på kompasset og løp nesten 90 grader feil vei og tapte 30 sekunder på det. Til 10. klarte jeg å miste SI-brikken min, og måtte lete, men fant den etter 30 sekunder (heldigvis). Løp godt videre, men etter passering snek det seg inn en post bom til 14.post der jeg gjorde en parallelfeil og brukte 1minutt på å rette den opp igjen. Jeg løp i mål til foreløpig andreplass, men det holdt tilslutt bare til en 29.plass. Jeg syns jeg gjorde veldig mye bra, men en del tullete feil og SI-brikke-letinga ødela for et godt resultat. Uansett er jeg fornøyd med egen innstilling før og underveis i løpet, og at jeg fysisk fortsatt følte meg pigg.

 

På vei inn mot mål etter å ha løpt mange gode strekk, men med litt for mange tullefeil.

RESULTATER
GPS-TRACKING

 

Alt i alt en intensiv uke, og selv om uka startet med nedturer er jeg godt fornøyd med at jeg klarte å snu trenden til noe positivt i helgen. Jeg syns jeg har mange ting jeg kan ta med meg videre og lære av fra denne verdenscup-uka, og jeg gleder meg til å gjøre en god teknisk og fysisk jobb de neste ukene fram mot vm-uttaksløpene i starten av juni.