Silje Ekroll Jahren

Slideshow Image Slideshow Image Slideshow Image Slideshow Image Slideshow Image

We have 122 guests and no members online

Vi SAIK-jentene kjempet godt og gjorde mye bra under årets Venla-stafett, men det ble noen bommer for mye, og vi endte litt lengere ned på resultatlista enn vi hadde håpet på. På førstelaget sammen med meg løp Maria Magnusson 1., Amilia Björklund 2., Anastasia Denisova 3. og jeg 4. etappe. Selv åpnet jeg dårlig med bom på 1.post, og nøling og noe dårlig gjennomføring av strekk spesielt i første halvdel av løpet, og var dermed ikke helt fornøyd med min etappe, der jeg spurtet oss inn til en 25.plass.

 

Maria åpnet som sagt med å løpe førsteetappe, og hun var tidlig oppe i tetgruppa. Ved TV-posten etter 5 km lå hun på en 3.plass, men det ble en liten krok på 1.5 min like etterpå. Hun fortsatte like bra som hun hadde startet derfra og inn, og kunne sende Amilia ut som nummer 11. Amilia åpnet veldig bra og løp oss opp til en 4.plass i første halvdel av sin etappe. Dessverre ble det først en liten bom og deretter en stor bom i samme område som Maria bommet på førsteetappe, og det var derfor en skuffet Amilia som sendte ut Anastasia på en 44.plass på den 3. etappen. Amilia må likevel ta med seg at hun løp helt suverent fram til bommen skjedde – neste gang går det bra hele veien inn!

Anastasia lot seg ikke stresse av at hun gikk ut litt bak teten, og løp som en klokke gjennom etappen sin. Hun plukket plassering etter plassering, og med 11. beste etappetid kunne hun sende meg ut som nr 28. Jeg åpnet hardt og løp fort ut til startpost og kom meg opp i den foran startende gruppa. Dessverre klarte jeg ikke å skru ned farten nok inn mot førstepost. Jeg fikk ikke tak på de diffuse kollene, og løp for langt. Jeg ryddet opp bommen ganske kjapt, men dette tidstapet var utrolig unødvendig. Jeg skjerpet meg videre, men bommen gjorde at jeg var litt stresset. Jeg løp meg ganske fort opp igjen i den gruppa jeg hadde tatt igjen til startpost, men jeg tok flere dårlige trasévalg og måtte lukke luka opp til denne gruppa gang på gang, noe som var frustrerende. I tillegg syns jeg at det var vanskelig oppe på kollene og jeg sleit med å få helt taket på postplasseringer og postområdene. Andre halvdel av løpet gikk det bedre, og jeg klarte å løpe meg opp noen plasser igjen. Inn mot mål var jeg likevel litt på etterskudd i forhold til det finske laget Kangasala SK, men da hun valgte rett på over myra til sistepost der ingen hadde løpt, valgte jeg å løpe i tråkket som gikk til de to andre sistepostene. Det var lurt, og jeg kunne spurte inn først i den gruppa jeg hadde løpt med store deler av løpet, og ikke minst før IFK Göteborg... ;-)

 

GPS-TRACKING (4.etappe)
RESULTATER VENLA

 

Jeg var med det ikke helt fornøyd med egen innsats, og 6 minutter bak beste etappetid blir for mye. I stafett skal man løpe sikkert og gjøre ting enkelt, det klarte jeg ikke hele veien denne gangen. Det var uansett gøy å løpe Venla! Som alltid var arrangementet velorganisert med gode løyper og gaflinger, i tillegg til at alt rundt også fungerte bra. De to andre SAIK-damelagene kjempet også bra gjennom sine etapper og ble henholdsvis nummer 183 og 213. God stemning og fighting spirit på alle damene, coachene og herrene, gjorde at det var gøy å være på tur!

 

Dagen derpå hadde jeg skaffet meg en etappe på det finske laget Ounasvaaran Hiihtoseura lag 3, og med startnummer 1449 kunne jeg løpe ut i omstarten på den siste etappen av Jukola. Løypa var 14.6 km, men sammen med Emma Andersson og hundrevis av andre lag gikk det som en lek. Det var gøy å se hvordan det kjempes og bommes litt lengere bak i herrestafetten, og selvfølgelig gøy når man blir passert x-antall ganger av samme herreløper som har vært ute på nok en bomrunde. Selvom det var mye folk og mye tråkk gjaldt det å orientere skikkelig, og jeg syns jeg fikk bedre tak i orienteringen enn på damestafetten dagen før. SAIK-herrene løp inn som nr 67 og 97. 

 

RESULTATER JUKOLA

 

Etter å ha sagt hadet til SAIK-gjengen tok jeg bussen til Helsinki, og ble der en dag ekstra sammen med deler av denne gjengen: NWK Soubäre Reloaded. Det ble dermed en liten feriedag med rolig løpetur i en fin finsk skog, og sightseeing på Sveaborg festning. Nå venter noen roligere dager i Bern med jobb og trening, før jeg reiser til Norge i slutten av juni.