Silje Ekroll Jahren

Slideshow Image Slideshow Image Slideshow Image Slideshow Image Slideshow Image

We have 70 guests and no members online

Endelig, etter to sesonger der jeg har slitt med skade- og sykdomsproblematikk var jeg denne sesongen omtrent tilbake der jeg slapp i 2012! Årets høydepunkter var 8.plassen i VM-sprinten i Skotland i august, og 6.plassen på langdistansen i verdenscupavslutningen i Sveits i oktober, begge er bestenoteringer i VM og verdenscupsammenheng. Selvom de resterende resultatene har variert mer enn jeg kan være fornøyd med, er det utrolig godt å se at jeg på gode dager kan være med å kjempe i toppen internasjonalt. Sesongen 2015 ble dermed et stort skritt i riktig retning.

 

 

 

Vintertreningen:
Treningsåret 2014-2015 startet med en god treningsmåned i november, som jeg avsluttet med 2.plass i Steinhölzlilauf der jeg slo min personlige rekord fra 2012. I desember fulgte en skikkelig forkjølelsesrunde, mens januar ble en god mengdemåned. I februar reiste jeg med Sävedalens AIK og Beat på samling i Portugal der jeg fikk med meg en 4.plass i et WRE-løp, løp flere gode konkurranser, og trente mye o-teknikk. På hjemmebane i Sveite fikk jeg med meg to langløp i langrenn (Kanderstegervolkslauf, og Mara). I mars reiste jeg på samling i Slovenia og Kroatia, der jeg fikk trent godt og løpt gode konkurranser med positive resultater.

Vårsesongen:
Vårsesongen startet i april med det første nasjonale løpet i Sveits, der jeg ble nr 2 bak Simone (riktig nok kraftig slått), før jeg reiste til Norge for å forberede meg på uttaksløp. På Norwegian Spring startet jeg den norske sesongen på en veldig god måte med seier på mellomdistansen og andreplass på langdistansen. På uttaksløpene helgen etter blandet nervene seg inn, men jeg reddet meg inn på en 5.plass på sprinten, og en 5.plass på mellomdistansen, mens jeg på langdistanen gikk på en kjempebom og havnet på en skuffende 12.plass. Med det ble jeg tatt ut til verdenscupen i Norge og Sverige i starten av juni, i tillegg til VM-samling i Skotland i midten av mai. I starten av mai løp jeg sisteetappe på Tiomila, og kunne løpe Sävedalens AIKs førstelag inn til en 11.plass. Helgen etter reiste jeg til Østerriket og løp sveitsisk sprintmesterskap der jeg ble nr 4, og på mellomdistansen dagen før ble jeg nr 7 (begge var WRE-løp). Spesielt sprinten var god, med kun 20 sekunder opp til vinneren.

Sommer:
Rett etter turen til Østerriket reiste jeg på VM-samling sammen med landslaget til Skotland. Der løp jeg mange gode hardøkter, og fikk flere seiere på treningskonkurransene. I tillegg fikk jeg med meg seier i skotsk langdistansemesterskap i et godt internasjonalt startfelt , og løp en god sisteetappe på skotsk mesterskap i stafett. Det var gøy! En liten uke etter samlingen var det NM sprint, der jeg løp en god kvalifisering, men misset i finalen og dermed «bare» ble nr 5. I starten av juni var det klart for verdenscup i Halden/Strömstad-området, jeg ble «tatt av nervene» på langdistansen og havnet på en skuffende 31.plass der, mens jeg på sprintstafetten dagen etter gjorde en stor veivalgsmiss til 2.post og havnet langt bak i feltet på førsteetappe. Etter to dårlige løp tok jeg tak i meg selv og på sprinten i Lysekil fikk jeg til et godt løp der jeg ble nr 7 (uoffesielt, løpet ble annulert pga teknisk kluss). Mellomdistansen tilslutt ble også en opptur teknisk, selvom småfeil gjorde at resultatet bare ble en 29.plass. Etter verdenscupen ventet Venla, der jeg sammen med Sävedalens AIK ble nr 25. I månedskiftet juni/juli reiste jeg igjen tilbake til Norge, og deltok i og vant o-festivalen sprint som oppkjøring til VM-uttaksløpene uka etter. I tillegg fikk jeg løpt flere gode relevante tekniske økter. På uttaksløpet i mellomdistanse var det uvant varmt, og jeg ble overraskende (har aldri slitt med varme før) satt ut av varmen og orket ingenting. Det ble derfor en svært skuffende 16.plass. På sprinten løp jeg med god flyt og kontroll, men gjorde flere dyre veivalgsmisser. Heldigvis klarte jeg å redde i land en 2.plass. På langdistansen gjorde jeg igjen mye bra, men noen småfeil og spesielt et veivalg gjorde at VM-skogsplassen mest sannsynlig røyk selvom jeg ble nr 2. Med to 2.plasser fikk jeg VM-plass, men «bare» i individuel sprint.



 

VM-oppkjøring og VM:
I midten av juli reiste jeg med den norske VM-troppen til Skotland på pre-camp. Der fikk jeg både sett meg rundt i sprintbyen Forres og løpt flere gode sprintøkter i liknende skotske småbyer. Jeg reiste hjem igjen med positive erfaringer og klare arbeidsoppgaver for de siste ukene før VM. 10 dager før VM-kvalifiseringen ble jeg syk, og satt på antibiotika. Etter en knapp uke var jeg frisk igjen, og selvom jeg hadde gått glipp av trening, kunne jeg reise frisk og godt forberedt til Skotland. Med to solide gjennomføringer i VM fikk jeg betalt i form av 2.plass i kvalifiseringen, og 8.plass i finalen! Det er beste notering i VM-sammenheng! Deilig å lykkes på dag X!


Høstsesongen:
Etter VM sleit jeg med å få kontinuitet i treningen, og august ble dermed en dårlig treningsperiode, selvom jeg fikk med meg en ganske godt gjennomført langdistanse i sveitsisk mesterskap. NM i Levanger startet brukbart med en fin 5.plass på langdistansen, men jeg merket at jeg ikke var i toppform og hadde trent mest kort og hardt i løpet av sommeren (sprintfokus). På mellomdistansen ble det 15.plass etter mange feil og tunge bein, mens jeg på stafetten løp en god førsteetappe tiltross for slitne bein. Etter et godt VM, ble jeg tiltross for litt svake NM-resultater, tatt ut til verdenscupfinalen i Arosa i starten av oktober. Etter en forberedelseshelg sammen med Sabine Hauswirth i de sveitsiske alpene kunne jeg reise til Arosa godt forberedt teknisk, selvom jeg visste at jeg ikke kunne forvente å være i toppslag fysisk etter litt varierende trening i august, men også i september. Jeg var rolig og motivert ved inngang til konkurransene, og fikk til en god langdistanse der jeg ble nr 6, noe som er beste individuelle verdenscupresultat noen sinne! Det var absolutt ikke noe jeg hadde regnet med, og dermed ekstra gledelig! På mellomdistansen var jeg sliten og gjorde noen feil for mye og endte på en 26.plass, mens jeg på sprintstafetten fikk muligheten til å løpe ankeretappen for Norges-førstelag. Det løste jeg på en overraskende god måte, og løp opp flere plasseringer og fikk 2. beste etappetid av alle damer!

Oppsummering og framtiden:
Etter å endelig ha trent godt igjennom en hel vinter, ble sesongen 2015 en etterlengtet opptur! Selvom sesongen må regnes som en opptur var det likevel stor variasjon i resultater og prestasjoner gjennom sesongen. Dermed blir en klar målsetning fram mot neste år å klare å stabilisere meg prestasjonsmessig.

Planen for vintertreningen er i ferd med å bli ferdig, og det blir fint å få en lengere periode med fokus på mengdetrening framover. Treningen startet jeg opp skikkelig igjen fra 1. november, og nytt for sesongen 2016 er at jeg nå er en del av landslagets elitegruppe igjen etter å ha stått uten landslagsplass de siste to sesongene. Ellers fortsetter jeg å trene med NLZ-Bern (organisert av Swiss Orienteering), og STBern (friidrett). Ved siden av trening, samlinger og konkurranser, jobber jeg videre med mitt PhD-prosjekt.

Tilslutt ønsker jeg å takke alle som har støttet meg denne sesongen (og tidligere sesonger). Spesielt takk til Frode Balchen (personlig trener) og min famile!