17.plass og DSQ i Finland

Verdenscupen i Finland ble preget av opp- og nedturer. Jeg startet svakt med å løpe dårlig på sprintkvalifiseringen onsdag formiddag, men jeg klarte å ta tak i meg selv i finalen og løp et godt løp i den teknisk (på kanten til det ekstreme) krevende løypa og ble nr 17. I sprintstafetten torsdag var det minst like krevende som dagen før, og for min del ble det totalbom da jeg hoppet over en post og dermed disket laget.

 

 

 

 

Verdenscupen i sprint og den uoffesielle sprintstafetten i finske Imatra ble en ekstremt krevende erfaring, på godt og vondt. De finske løypeleggerne hadde satt opp gjerder overalt, for å lage mer spennende løyper i en ellers kjedelig sprintby. Gjerdene gjorde løypa krevende, men på noen strekk var det for ekstremt og det ble mer som en labyrint der man var fornøyd bare man fant en vei som førte til posten. Det var likevel en morsom utfordring på sprintfinalen og jeg er godt fornøyd med at jeg klarte å være på hugget og ha god flyt nesten hele veien. Jeg gjorde noen feil og tok ikke alltid beste veivalg, men alt i alt et godt løp som holdt til en 17.plass. Morsomt å være tett bak topp 10 på et løp som ikke var helt perfekt!

WC Imatra Finale (11/06/2014)

Sprintkvalifiseringen var ikke i nærheten av å være like krevende som finalen. Jeg starter ut dårlig med feil veivalg til førstepost og tapte drøye 15 sekunder på det, i tillegg bommer jeg 15 sekunder på en post halvveis i løpet, og da løypa var typisk løpsbetont, var jeg hele 1:38 sek bak vinneren på en 33.plass.

WC Imatra Qualification (11/06/2014)

Resultater sprint

 

I og med at jeg var tredjebeste norske på sprintfinalen onsdag, fikk jeg løpe førsteetappe på Norges 2.lag i sprintstafetten torsdag, På start var jeg veldig nervøs, og jeg syns det ble veldig hektisk i starten av løypa. Jeg fant ingen god gjennomgang med en gang og stoppet flere ganger før jeg kom meg av gårde på det beste veivalget, men tapte terreng til Nadia Volynska som tok rett med en gang. Jeg var likevel godt med på andrepost, men da skjer feilen: Jeg leser fra 2. til 1. istedenfor fra 2. til 3.  og løper dermed tilbake til 1.post.

Da jeg rundet hushjørnet ned mot 1.post innså jeg at det var 1.post og ble sellvfølgelig stresset og oppgitt over meg selv. 3.posten så jeg aldri på kartet, det var ikke mulig i mitt hode at den kunne ligge rett ved siden av 1.post og jeg trodde derfor at 4.posten (posten lengst sør i kartutsnittet over) var posten jeg skulle til. Jeg løp derfor rett forbi 3.post uten å se den og trodde jeg hadde tapt ekstremt mye tid på å løpe om 1. post. Jeg var derfor stresset og sleit med å finne flyt resten av løypa. Jeg var på etterskudd og klarte ikke å ta gode avgjørelser. Dermed ble det fra 2. post og til mål et veldig dårlig gjennomført sprintløp, med disk som fasit. Hvordan jeg kunne unngå å se 3.posten på kartet er vanskelig å forklare, kanskje var problemet at 3-tallene på kartet som hørte til 3.posten lå nærme 4. posten, kanskje var det fordi jeg aldri noen gang har opplevd en så spiss vinkel før, og kanskje var det bare stress. Selv tror jeg det var en god kombinasjon.

 

Uansett er det ikke lov å diske i stafett, og ihvertfall ikke ved å hoppe over poster. Kjedelig for mine flotte lagkamerater (Øystein Kvaal Østerbø, Bjørn Ekeberg og Anne Johanne Lind), og jeg er lei for at jeg ødela for laget. Dessverre var det flere av de norske som ikke fikk taket på postrekkefølgen, og det ble dermed ingen godkjente norske lag, selvom det var noen gode enkeltprestasjoner.

 

Resultater sprintstafett

 

 

A short comment about fences and the sprint relay in Finland:

I really enjoyed running the sprint finale on Wednesday, but I think it was too many fences especially on the long legs. The routes got so complex that I was happy just to find one way through the fences and hedges at all, and when I had picked my route choice it was really difficult to run it and remember where I had planned to run.  So my opinion is that the concept is very interesting and challenging, but it needs to be tuned down just a little bit. If not luck starts to play a big part.

 

In the sprint relay I find it difficult to judge if the forking was fair or not, but I am happy to see that the forking was gender specific! The usage of fences was about the same as in the sprint finale, and I think it would be good to tune it down a little bit, to make it more fair. What I did not like was that the course planers had put the controls crisscrossed over the map, with very narrow angles (as my 1., 2. & 3. control, as well as the last loop in the park) and that together with all the fences made it really difficult to both have the control over where it was possible to pass all the fences and at the same time keep track on which control to approach next. Additionally, it is not optimal or fair when runners are running in opposite directions around narrow corners and along fences. This is what's happening when the courses crisscross too much and the angles between two controls are too narrow.