Sesongoppsummering 2014

Sesongen 2014 hadde flere nedturer enn oppturer, og de store høydepunktene mangler. Årets høydepunkt resultatmessig var nok 17.plassen i verdenscupsprinten i Imatra. Vårsesongen var sterkt preget av stress for å rekke å komme i form til et VM jeg tilslutt ikke rakk. På høsten begynte formen å komme, og jeg gjorde mange gode strekk, men jeg klarte ikke å sette sammen et helt løp, og de gode resultatene uteble.

 

 

 

 

Vintertreningen:

Jeg startet vintertreningen med et 8 ukers rehabliteringsprogram av hamstrings (Prosjekt skadefri), og først fra 1. januar trente jeg normalt. I første måned av treningsåret ble jeg først satt utenfor landslaget (ingen landslagsplass) og få dager senere tatt ut til første verdenscuprunde i Tyrkia. Etter et vellykket rehabliteringsopplegg, startet jeg året 2014 motivert og optimistisk (statusoppdatering). I første konkurranse for året, Treslagstaffel, ble jeg riktig nok slått, men jeg syns jeg hang med de sveitsiske jentene overraskende bra.



I februar løp jeg et internasjonalt terrengløp i Albufereira i Portugal sammen med STBern. Vel hjemme igjen ble jeg syk, søkk forkjølet, men reiste likevel på samling i Portugal (tenkte sykdommen ville gi seg etter noen dager) den 7.februar for å forberede meg til EM i Portugal. Etter samlingen la jeg inn noen rolige dager og følte at jeg var på bedringensvei. Følte meg frisk uka før verdenscupen i Tyrkia og valgte å reise dit. Det viste seg å være feil, og jeg måtte reise hjem uten å løpe, og måtte droppe å bli med landslaget på samling i Slovenia.

Vårsesongen:

Bestemte meg for å gi opp EM-uttaksløpene og dermed både verdenscupen i Spania og EM i Portugal., for å prøve å rekke VM-testløpene i midten av Mai. Sykdommen hang i og midt i mars tok jeg MR-bilde av bihulene og fikk diagnostisert bihulebetennelse og ble satt på antibiotika. 20.mars løp jeg første moderate hardøkt etter 6 ukers sykdom. Siste helgen i mars stilte jeg opp i natt-SM og andre nasjonale løp i Sveits. Tetthet og tungt hode reduserte likevel treningen og følelsen helt fram til et par uker ut i april. Først rundt midten av april begynte kroppen å respondere på trening og jeg friskmeldte meg 15.april, kun 1 mnd før testløpene til VM.

I påsken reiste jeg til Sverige og løp Öjetrampen, Bohuslunken og Vikingaträffen, før jeg var en uke i Norge og løp Norwegian Spring. Etter det var jeg noen uker i Bern, jeg stod over Tiomila og startet opp som PhD-student ved ARTORG Center.  I midten av mai reiste jeg til Norge for å løpe VM-uttaksløpene i Trønderlag og NM sprint og sprintstafett. Jeg var usikker på egen status og egne ferdigheter og er ikke tøff nok teknisk og mentalt. Dermed blir det for mye småfeil og jeg må ta til takke med 10. (mellom), 7. (lang) og 11.plass (sprint), med kort vei alle dager opp til topp 6. På NM-sprintstafett derimot løper jeg bestemt og offensivt, og får til et veldig godt løp og vinner førsteetappen med 23 sekunder margin (gøy!). Med sprintstafetten redder jeg en plass på verdenscuplaget til Findland.

I Finland løper jeg svakt på sprintkvalifiseringen, jeg tror ikke på meg selv og det blir for mange feil. I sprintfinalen klarer jeg å snu mentalt og angriper løypa. I den krevdende gjerde-labyrinten får jeg til et godt løp og blir nr 17, kun 1:14min bak vinneren Judith Wyder (som senere vinner VM-gull på samme distanse) og jeg er nærme en topp 10. Jeg er bare tredjebeste norske (slått med henholdsvis 8 og 2 sekunder), og da jeg klarer å hoppe over en post på sprintstafetten dager etter ser det mørkt ut med tanke på en VM-plass. Etter verdenscupen reiste jeg direkte til Venla, hvor jeg løper en god førsteetappe. Det blir ingen VM-plass, knapt, men fair. De andre hadde prestert bedre.

 

Sommer:

Istedenfor VM og det som følger med, ble det mengdetrening og annet i sommer. Jeg fikk med meg langdistansen på O-festivalen, ble uttatt til Euromeeting og løp 5er-staffel med OL Norska. Deretter venten fine dager i de sveitsiske alper, noen gode løp i Swiss-O-Week (sammenlagt), og seier i Aargauer 3-Tage OL.


Høstsesongen:

Høstsesongen startet med Euromeeting og samling med landslaget i Strømstad uka etter. På Euromeeting fikk jeg det ikke til teknisk, og resultatene ble deretter. Samlingen var bra, og jeg fikk hevet mitt nivå i nordisk terreng. Etter en liten uke i Bern, reiste jeg til Norge og forberedte meg til NM, og løp NM-uka. NM ble en positiv opplevelse selv om resultatene uteble. Jeg løp godt store deler av alle løpene, og selvom det var noe hver dag som ødela for sluttresultatet, var NM et skritt i riktig retning. Spesielt NM-langdistansen er jeg godt fornøyd med.  Etter NM løp jeg stütz.bern's bakkeløp "Gurten Gredi" og ble kåret til "Queen of Gurten", og ellers trente jeg litt mindre noen uker. (Til verdenscupavslutningen sendte dessverre Norge bare en mini-tropp (3+3 av 8+8 mulige), og selvom jeg antagelig ikke hadde blitt tatt ut selvom de hadde tatt ut full tropp var det spesielt å følge konkurransene fra arena uten å løpe. Jeg håper NOF endrer taktikk og sender full tropp i framtiden, selvom de til Tasmania igjen bare sender en mikrotropp på 3 utøvere! Vil vi henge med i verdenstoppen må vi også matche oss mot de beste...)En uke senere reiste jeg til Edinburgh sammen med Heidi Bagstevold og deltok i tre sprintkonkurranser i "Race The Castles" i Edinburgh og Stirling, før vi reiste videre til Aviemore sammen med Emma Johansson og Ingjerd Myhre for noen dagers VM-samling. Etter samlingen i Skottland har jeg løpt noen konkurranser her i Sveits, oppsummert sesongen, lagt planer og begynt vintertreningen.

Oppsummering og framtiden:

Med sesongen 2013 som ble ødelagt av skader, ble sesongen 2014 ikke mye bedre. Med et dårlig treningsår (2013) fulgt opp med 2 mnd sykdom (2014) kunne jeg ikke forvente noe annet en et skritt tilbake, og ustabile resultater. Jeg håpet i det lengste at jeg skulle rekke VM, men uttaket kom litt for tidlig. Sett i etterkant burde jeg kanskje ha droppet å satse mot VM når jeg så at jeg bare fikk 1 mnd trening før uttaket? Vanskelig å si, og vanskelig å gi opp årets hovedmål uten å prøve. Jeg var ikke så langt unna å kvalifisere meg, og hadde jeg blitt tatt ut er jeg sikker på at 1 mnd full sprintsatsing hadde hevet meg flere hakk til VM. På en annen side hadde jeg kanskje fått en bedre høstsesong om jeg hadde droppet VM-stresset...?

Planene for vintertreningen er lagt, og jeg gleder meg til en fin treningsperiode. Treningen startet jeg egentlig allerede opp i oktober, og jeg har kommet godt i gang. Jeg kommer til å fortsette å trene med NLZ Bern (nationaler leistungs zentrum) organisert av det sveitsiske forbundet, og friidrettsklubben STBern. Med NLZ får jeg en fin ramme rundt treningen min med 4 organiserte treninger i uka (intervall, o-teknikk, sirkeltrening og høyøkt o-teknikk), og god sparring. Et supert opplegg, det er jo i hverdagen jobben må gjøres! Ellers er det fortsatt 60 % PhD-jobbing ved siden av treningen. Jeg fikk, som ventet, ingen landslagsplass i år heller, men håper og tror på rettferdige uttak til neste års representasjonsoppgaver. Med eller uten landslag er jeg motivert for å gjøre jobben i vinter, og jeg føler at jeg fortsatt har mye ubrukt potensial både fysisk, men også tenkisk og mentalt.