11. på Tiomila

Etter to år der vi har slitt med å henge skikkelig med på Tiomila (26. i 2013 og 35. i 2014) var vi "SAIK-o-bitches" tilbake i det gode selskapet i årets utgave. Tiomila er en av årets høydepunkt, og det er da ekstra stas å være med i teten og prege stafetten fra start til mål. Vi i førstelaget startet med Maria Magnusson på førsteetappe for å henge godt med fra start, og det klarte vi. Emma Andersson og Amilia Björklund forvaltet deretter den gode starten på en god måte på de to følgende etappene. Den ugaflete 4.etappen visste vi kunne bli utslagsgivende og vi hadde derfor løpssterke Anastasia Denisova på denne etappen. Med en knalletappe løp hun oss innpå teten, og sendte meg ut med bare 3:30 min luke til teten i en stor gruppe. Jeg åpnet bra, men gjorde noen småmisser halvveis og igjen på slutten, og klarte ikke å løpe oss opp i feltet. Til slutt havnet vi på en 11.plass, noe vi må si oss godt fornøyd med selvom vi havnet en plass bak premie. Resten av Sävedalens fire damelag kjempet også bra gjennom stafetten og endte på: 105., 123. og 240.plass.  Herren fikk også til en god stafett den påfølgende natten og løp inn til en fin 47.plass for førstelaget og 122.plass for andrelaget.

 

 

 

 

Som alltid var det god stemning og en gjeng motiverte SAIKere som reiste på Tiomila. Etter en rolig morgen på hotellet reiste vi til samlingsplass i samlet tropp, og passet på at alle fikk sett alt som var viktig å se av passeringer, hvor lederne ville befinne seg under stafetten og hvordan vekslingen skulle foregå. Starten gikk kl 14:30 og det var en litt spent Maria som skulle løpe førsteetappe. En forholdsvis ny utfordring for henne som pleier å være det stødige kortet vi sender ut på en av de siste etappene. Men denne gangen ville vi starte på en solid måte og det gjorde vi også. Maria løp som en klokke, og var med teten hele veien til vekseling, og mente selv at hun kanskje hadde tapt 15 sekunder på bom. Emma Andersson fortsatte på andreetappe g\og beskrev selv at hun vinglet litt teknisk i starten og radiomeldingene sa også at hun tapte litt tid, men deretter løp hun som hun pleier: solid, og sendte Amilia ut som nr 22. Amilia gjorde mye bra, men det ble også noen misser og hun var derfor skuffet over seg selv i mål, likevel klatret hun oss en plass opp til 21. og gav Anastastia et godt utgangspunkt for den lange, ugafla fjerdeetappen. Anastasia på sin side så at det var et lite halvminutt opp til gode løpere, og valgte å kjøre hardt fra start i håp om å få tak i disse ryggene. Det klarte hun og hentet dem allerede på 1.post. Derfra og inn beskrev hun at Julia Gross for Store Tuna løp som en klokke og at hun bare trengte å legge seg bak henne og kontrollere. Da Julia fikk problemer var det Anastasia som tok initiativ i den store gruppa som etterhvert dannet seg etter disse to løperene. De løp fort og plukket innpå teten, og jeg ble derfor sendt ut i en større gruppe av løpere på en 9.plass.

De andre startet som om vi bare skulle løpe til startpost og jeg kjente at kroppen ikke var helt 100 % pigg og la meg litt mer passiv bak. Jeg løp likevel bra i starten og da A. M. Hausken Nordberg (Nydalens SK) og Tove Alexandersson (Store Tuna) dro mot venstre oppe på høyden valgte jeg å løpe sikkert via mine check-points og gikk rett i min egen gafling. Videre til andrepost ledet jeg an foran Sara Lüscher (Kalvan Rasti), og valgte å løpe sikkert inn mot posten. Til tredje var jeg for hissig ut av posten og kom litt skeivt, men fikk rettet meg inn ganske kjapt, men det gjorde at jeg var noen meter bak Sara, og Tove og Hausken som kom fra en annen gafling. Men jeg var fortsatt i kontakt. Til 5.post hadde jeg og Tove et langstrekk og valgte å løpe på det gule, mens Sara og Hausken hadde et kortstrekk. Jeg valgte å løpe rundt på det gule, mens Tove dro mer rett under streken. Jeg holdt på å dra for langt høyre på jordet da jeg så for langt fram, men fikk rettet opp feilen og tapte bare 10-15 s, men det gjorde at jeg kom litt for langt bak Tove. Sara og Hausken dro lengre høyre enn jeg ville og jeg valgte igjen å løpe sikkert med å forlenge posten og gikk rett i. Herfra var jeg alene. Til 6. løp jeg veldig nøye på kompass, men da jeg så enpost litt til venstre ved siden av en høyde trodde jeg den var min og løp innom den, det var den ikke. Fant min ganske kjapt,men sikkert 30 sek tapt. Til 7. kom jeg skeivt, hogstområdet var grønt og uoversiktlig og jeg løp litt lengre enn jeg hadde trengt. Her kommer Saila Kinne fra Tamperen og tar meg igjen. Løper sammen med henne til 8., til 9. har vi forskjellig gafling, og jeg går rett i ringen, men der finnes det flere høyder som kan væfre høydepunktet mitt og jeg blir stående og se meg rundt å lese kartet en stund før jeg begynner å se rundt disse høydene og finner posten, klistret inntil på baksiden av en av dem. Nye 20-30 sek tapt. Kommer likevel rett bak Saila til 10.post. Til 11.post velger vi litt ulike traséer ut fra posten og hun treffer bedre enn meg rundt nedfallstrær og andre hindringer og hun får ganske mange meter før vi kommer til stien. Jeg ser henne mange steder på langstrekket, men da jeg misser litt etter grøntområdet etter den store stien (glemte nok kompasset et øyeblikk) ser jeg henne aldri igjen. Inn mot posten kommer isteden Svetlana Mironova (Koovee) bakfra og vi kommer til posten sammen. Til 12. løper jeg derfor rett bak Svetlana, men da hun nøler inn i posten smetter jeg forbi og får luke. Litt ekstra motivert er jeg veldig nøye til 13., og egentlig også til 14., men i søken etter et gult høydepunkt ser jeg en kolle lenger bak og løper for langt og må tilbake (30 sek?). Ut av 14. løper jeg tilbake dit jeg trodde jeg hadde vært etter å ha løpt forlangt, men det var ikke der jeg trodde. Og jeg løp det jeg trodde var stien, men da svingen aldri kom forstod jeg at det var feil. Jeg forsøkte å komme meg til stien, men var for langt venstre uten at jeg hadde følelse av å virkelig være i myra. Løper mot høyre og får etterhvert høyden inn mot 15.post, men er usikker og stoler ikke helt på at jeg er på riktig vei. Jeg ser Svetlana forsvinne langt foran meg, og med en liten sving inn i posten finner jeg den og kommer meg i mål. Det ble derfor etter et løp med litt for mye rot fra min side to plasser ned etter veksling til en 11.plass. 

 

Alt i alt er vi som klubb og lag godt fornøyd med en 11.plass, og vi er motiverte for nye stafetter og for å gjøre enda litt bedre fra oss ved neste sjanse som kommer allerede i juni med Venla/Jukola i Finland. I hvertfall var det gøy og motiverende å se at vi er gode nok til å henge med helt der oppe igjen. Takk til alle SAIKere som var med enten på plass som coach, som løpere i dame- eller herrelagene, og til hjemmeværende coacher og klubbkompiser som heiet derfra. 

 

RESULTATER
GPS