Sesongen 2013 - en skadesesong

 

Treningsåret startet bra med samling i Oslo og sprintløping i Venezia. Deretter fulgte seier i Steinhölzlilauf og en gjesteopptreden i langrennssporet. Den fysiske formen var god, og jeg løp fortere enn tidligere. I januar leverte jeg masteroppgaven og var med på Bergen Sprint Camp. I uka etterpå fikk jeg vondt i låret, og fikk beskjed om at det antagelig var en nerve som satt i klem i setet eller i ryggen. Smertene gjorde at jeg ikke fikk til å løpe fort, og intensiteten på høyøktene ble lavere enn de burde vært.

De første konkurransene et par uker senere gikk likevel bra, med 5.plass og seier i WRE-konkurranser i Tyrkia. Midt i mars var jeg noen dager på sprintsamling i Sør-Italia. Låret var fortsatt en stor plage, og preget alle økter. I midten av april kom neste smell: påbegynnende tretthetsbrudd i foten og svært lave D-vitamin-nivåer. Dermed ble det 3 uker uten løping og utsatt sesongstart.

Photo: Mediterranean Open Championship 2013 (MOC 2013) - IX EditionScandinavian beauties in Matera

Jeg rakk å bli løpbar til uttaksløpene til NORT, men formen var ikke så god, og o-teknikken litt rusten. Fasit ble en 7.plass på mellomen og 7.plass på NM-sprint. Dette holdt til NORT-plass. NORT ble en nedtur, formen var dårlig og det ble mest stress, selvom det gikk bedre for hver konkurranse. Da det heller ikke holdt til noen VM-plass, burde jeg ha stått over hele NORT. Etter NORT ble jeg nr 26 sammen med SAIK i Venla.

Juli ble brukt til andre ting enn orientering. I august fikk jeg en etterlengtet opptur i Euromeeting i Skotland med en 2.plass på mellomdistansen. I tillegg fikk jeg en uke hjemme i norsk terreng med blant annet Romerriksløpet og KM-stafett, før jeg dro på landslagssamling til Italia. Etter Italia ventet NM-uka der jeg sleit litt teknisk, spesielt på langstrekk, men også på kortstrekk, og det ble med en litt skuffende 8.plass på lang- og 12.plass på mellomdistansen.

Jeg ble likevel tatt ut til verdenscupavslutningen i Sveits, og etter noen mislykkede konkurranser, preget av stress, klarte jeg å ta tak i meg selv. Verdenscuphelgen ble en stor opptur, der jeg først fikk til en god sprintstafett-etappe fredag, en teknisk solid gjennomføring av mellomdistansen lørdag og 10.plass i finalen søndag. En veldig fin avslutning av en ellers trøblete sesong, og det er godt å kunne ta med litt selvtillitt inn i vintertreningen.

 

Harde fakta:

440t trening totalt hvor av:

- 71t i3-5

- 238t løping

- 35t styrke

- 88t o-teknikk

258 dager med skade

10 dager med sykdom

314 dager med trening