Onsdag startet samlingen i Langenthal, et terreng som skal være et av de som ligner mest på langdistanse- og stafetterrenget til vm 2012, og etter at alle hadde hilst på alle (noe man alltid gjør i Sveits) var det ut på første økt. Første økt bestod av en 45-50min lang løype med varierende lengde på strekkene for å kjenne på terrenget, deretter hadde vi 5minutter pause før vi startet på en 1.2km lang prolog til ettermiddagens Knock-Out sprint. For meg gikk første del fint, men jeg sleit litt med å lokalisere postflagget i postringen. Prologen gikk fint bortsett fra en 30sek miss til 4.post.
Knock-out sprinten gikk i Huttwil, og var seriøst organisert med strenge oppvarmingsområder og forstart. Først løp vi kvartfinale med 5-6pers i hvert heat. Jeg hadde som taktikk å henge godt med på kartet, men bli med de andre så lenge de ikke gjorde noen feil. Det ble gjort mange feil og jeg måtte likevel orientere mye selv. Endte på en 4.plass i heatet. I semifinalen måtte man bli topp 2 for å komme videre eller evt nr 3 og bli lucky looser. Jeg hadde samme taktikk og lå derfor i andreposision helt fram til 2 poster før mål. Der smatt Rahel Friederich forbi, men med en god spurt klarte jeg såvidt å få stemplet foran i mål og gikk videre til finalen. I finalen ble jeg hengende litt på etterskudd, og måtte vente på stempling på alle de første postene. Måtte derfor hele tiden løpe inn noen meter og halvveis var jeg utslitt og måtte ta til takke med 5.plassen. Ines Brodmann var sterk i alle heatene og vant fortjent.
Dag nummer to løp vi en momentøkt med "green features". Her var alle veier fjernet fra kartet og kun vegetasjon og høydekurver var igjen. Vanskelig, men jeg klarte meg likevel ganske bra. Andre økt var en hardøkt med 4*8minutter. Første draget var en fellesstart, andredraget individuell start med 15sek mellomrom, tredjedraget heatstart med 6 og 6 personer, og sistedraget jaktstart på bakgrunn av første fellesstart. Utrolig morsom, men hard økt. Løypene var gaflet og ikke alltid helt retferdige, så man fikk virkelig kjempe og måtte gå teknisk helt reint uten å nøle dersom man skulle ha en sjanse til å vinne dragene. Før økta holdt en psykolog et foredrag for oss om hva som skjer, forskjellige roller og hvordan takle det å komme i kontakt med konkurrenter underveis i konkurranser. Både når det gjelder indiviuelle løp og stafetter/fellesstarter. Vi fikk derfor også beskjed om å tenke gjennom hvordan vi pleier å oppføre oss når vi møter på andre eller løper i felt, hva som skjer og hvordan vi ønsker å oppføre oss i kontakt med andre løpere. Deretter måtte vi lage oss arbeidsoppgaver og forsøke å gjennomføre disse på økta.
Dag nummer tre ble en slags hviledag. Det vil si at det ikke var noen hardøkt. Isteden løp vi en veivalgsøkt i Schmidwald-Horben, før vi reiste til Frankrike. I Frankrike ble det en styrkeøkt i tillegg til input fra fysioterapeutene om stabiliseringstrening med fokus på indre muskulatur og bekken.
Så var det klart for konkurransehelg. Lørdag løp vi først en model event på vm kartet fra 1987 for å få en kjenning med terrenget som ingen hadde vært i før. Deretter bar det rett videre på konkurransen og mellomdistanse. Kroppen var tung og sliten, og jeg klarte ikke å riktig å innstille kropp og hode på konkurranse. Dermed ble løpet hakkete, jeg lå mye på etterskudd og gjorde i tillegg to større feil som kostet 4minutter til sammen. Dermed ble jeg også gruset av de sveitsiske jentene som imotsetning til meg selv hadde klart å omstille seg til konkurranse. Rahel Friederich vant løpet, og slo meg med 6minutter på en 4km løype.
Søndag ønsket jeg å revansjere meg selv, sånn at jeg kunne reise hjem med en grei følelse tiltross for lørdagens elendige løping. Revansjelysten gjorde at kropp og hodet var mer forberedt og jeg klarte å holde fokuset noenlunde gjennom hele løpet. Jeg startet likevel dårlig med å nøle underveis og misforstå postplasseringen på førstepost (noe egentlig alle de sveitsiske jentene også gjorde da postbeskrivelsen sa berg i dagen ved foten, posten lå under skrent etter min mening...) og et minutt gikk allerede her tapt. Til andrepost ventet en ravine der man kunne løpe langt rundt eller krysse. Jeg løp rett på, men tapte 50sekunder til Simone Niggli som løp rundt. Deretter fløyt det bra på, og tapte kun på litt nøling og usikkerhet, og noen dårlige trasèer helt fram til 20.post. Her var jeg for unøyaktig ned skrålia og trodde jeg bare skulle følge en nese ned til en skrent. Dessverre var det to neser, og jeg løp langs feil nese. Denne feilen kostet opp mot 2minutter og her røyk seieren. I mål var jeg nummer 2 kun slått av Simone Niggli, med 31 sekunder, som tiltross for graviditeten fortsatt kan sine saker bra, og så lenge vi gjør feil er hun fortsatt å finne øverst på resultatlista. Dermed ble det revansje, men etter å ha gått igjennom strekktidene har jeg fortsatt veldig mye å hente. Jeg taper nesten hele veien 20-30sekunder til beste strekktid, noe som tyder på at jeg ikke klarer å gjøre det enkelt nok for meg selv og at jeg dermed bruker for mye tid på det o-tekniske.
Alt i alt en super langhelg med mange nyttige innspill, godt teknisk utbytte og mange fine dueller. Sveitserne behandlet meg som en av sine og jeg fikk lov til å være med på møter, bruke støtteapparatet og alt annet som ble tilbudt. Nå blir det noen roligere dager før man skal legge ned de siste ukene treningsforberedelser, før sesongen dunker virkelig i gang med tiomila og deretter kommer testløpene på rekke og rad. Det er nå det begynner å bli spennende...
