Før start var jeg nervøs, men følte at jeg hadde kontroll på nervene. De 170 meterne vi hadde til startpost brukte jeg egentlig godt, og jeg følte meg skjerpet. Fra startpost skulle jeg løpe noen få meter før jeg skulle ta av på en liten sti. Jeg var litt usikker på om stien jeg fant var den riktige, men satset på det. Det var selvfølgelig ikke den riktige, og siden jeg ikke hadde brukt kompasset når jeg løp av den store stien hadde jeg ikke peiling på hvor jeg var. Forsøkte å fortsette videre for å ta meg inn, men brukte mye tid på å forsøke å forstå hvor jeg var. Tilslutt ble jeg nødt til å løpe helt ut til den store stien før jeg kunne komme meg til 1.post. 1:40min hadde allerede gått. Med skuldra oppunder ørene, stresset og sint for min dårlige start, var jeg altfor rask ut av førstepost og tok meg ikke god nok tid til å ta en skikkelig retning. Innså feilen da jeg fikk kollepartiet til høyre for meg, men bommet inne i ringen i tillegg.
Først her klarte jeg å ta meg litt sammen, og løp uten å bomme noe større resten av løypa. Var litt usikker noen steder og ble sliten mot slutten, i tillegg til noen småfeil, og løp inn til en foreløpig 11.plass i mål, misfornøyd. Tilslutt ble jeg nummer 34, og dermed ingen finaleplass. Jeg var 40 sekunder forsent ute. Selv om det er veldig surt å ikke få løpe finale, så gjelder det å ta med seg det positive, at jeg løp et brukbart løp fra 2.post og til mål, i tillegg til å lære av mine startproblemer. Jeg stresset med en gang jeg ble usikker, og tok dermed for raske og feil avgjørelser. Det gjelder å ta seg tiden på de første postene får å komme godt inn på kartet og bygge selvtillitt inn i løpet. Det er som Tone Wigemyr sier: "Det er ingenting å vinne, men alt å tape på førstepost".