Etter å ha bodd 2 år i Göteborg som student (2008-2010) var jeg delvis på hjemmebane, og med Sävedalens AIK (klubben min) som en av arrangørklubbene var det mange kjente fjes både som funksjonærer og som tilskuere. Jeg hadde et hovedmål for kvalifiseringen på tirsdag, og det var å snu den onde sirkelen med en stor bom som har ødelagt for mine verdenscupprestasjoner i hele fjor og også på NORTs første dag i år. Hvordan klare å beholde roen og gjøre som jeg skal hele veien fra start til mål?
Dermed ble planen å holde igjen litt i starten av løpet, aldri forlate post før jeg hadde lest hele neste strekk og visste hvor jeg skulle, og deretter fullføre det veivalget jeg hadde valgt på en ordentlig måte. Jeg gjorde som planlagt og lot orienteringen styre farten til førstepost (med beste strekktid hit ser det jo ut som at jeg ikke tok det rolig, men i hodet var jeg rolig, og o-teknisk hadde jeg full kontroll). Til andrepost dro jeg først rett på mellom husene, før jeg slapp meg ned til parken og fulgte den inn i posten. Her tapte jeg 12 sekunder til beste strekktid, uten å gjøre noen feil, men om det var tempo eller veivalg vet jeg ikke. Til 3., 4. og 5.post som var rene løpestrekk tapte jeg noen småsekunder på hvert strekk, men hadde god flyt og er godt fornøyd med gjennomføringen av disse. Til 6. derimot var jeg ikke tøff nok til å løpe i grøntområde, her syns jeg først at det så stygt ut der jeg hadde tenkt til å løpe og løp til høyre for å finne et bedre sted å løpe inn i skogen på. Dette var dumt, for det var ikke finere noe sted, og jeg kjørte meg litt fast underveis. Tapte her 24 sekunder til beste strekktid, noe som kunne ha vært mye mindre dersom jeg ikke hadde vært pinglete. Resten av løpet er jeg godt fornøyd med, og jeg hadde en god avslutning med andrebeste strekktid til sistepost og beste spurttid. Jeg løp inn til en 2.plass, med gode muligheter til å gå videre. Det gjorde jeg på en 20.plass og med 17 sekunders margin.
I kvartfinalen havnet jeg i første heat sammen med Maja Alm (nr 1), Linnea Gustavsson (nr 10), Rahel Friederich (nr 11), Hollie Orr (nr 21) og Tone Wigemyr (nr 30). Med både Maja og Linnea i heatet tenkte jeg at det kunne bli hardt å bli nr 1 eller 2, men at 3.plassen i heatet kunne være realistisk. Dermed var taktikken klar, henge med i gruppa så lenge som mulig, helst helt inn til spurten og deretter spurte det jeg kunne for å prøve å kapre en av de tre første plasseringene. Jeg var nervøs men skjerpet da startklokka telte ned, og da startsignalet gikk kom jeg meg fint av gårde og tok andreposisjon bak Rahel Friederich. Til førstepost ble alle løpene i en klynge, helt til Tone valgte høyre og Rahel venstre. Jeg og alle de andre ble med Rahel, og Tone møtte vi igjen på førstepost. Tone fortsatte å ta komando og dro feltet helt til 3.post. Her valgte jeg å løpe venstre mens de andre løp høyre, men det var akkurat like fort. Til 5. var alle en klyne, med ut av 5. løp Tone venstre mens Rahel løp høyre sånn som jeg hadde tenkt. Dermed kastet jeg med etter Rahel og alle de andre seg etter Tone. Rahel ble usikker og stoppet, mens jeg dermed ble i kommando for høyre veivalget. Rahel bestemte seg for å bli med og til min overraskelse valgte også alle de andre å snu og løpe etter meg og Rahel.
Opp bakken begynte for første gang Linnea Gustavsson å vise seg fram. Inn i 6.post gjorde hun derimot feil og løp inn i parkeringshuset i stedenfor opp trappen. Jeg ble usikker, men var likevel den første som forstod hvor vi skulle og stemplet først på denne posten. På 7.post bestemte Rahel seg for å løpe høyre, mens Linnea, Maja og jeg løp venstre. Jeg forsøkte først å løpe inn et sted det ikke gikk og tapte dermed noen småsekunder opp til Linnea, og et par meter til Maja. Rahel tapte på veivalget sitt, og på de tre siste postene var det bare Linnea, Maja og meg igjen. Vi løp alt vi orket alle sammen, men siden Linnea ikke misset noe på de siste postene forble rekkefølgen den samme, og Linnea vant heatet foran Maja og meg, og en finale plass røyk med ett sekund, og de få meterne opp til Maja.
Jeg klarte å gjøre som jeg hadde tenkt, og jeg følte meg på høyde med de andre fysisk, desverre for meg tok verken Linnea eller Maja kommando i kvartfinalen og tempoet i gruppa ble derfor for lavt til at jeg hadde noen mulighet til å bli Lucky Looser. Dermed ble jeg bare "looser" og fikk se på semifinalen og finalen fra tribunen. Dette var helt ok, siden jeg hadde klart å løpe en god kvalifisering, hadde løpt en god kvartfinale og fått den beste plasseringen i verdenscupen hittil med 17.plass totalt. 9 verdenscup poeng ble det også.