Kontinentaltesten var en test der vi løp en terrengrunde, med innslag av opp og ned, sti og skog, skråli og flatt, to ganger. Vi var bare fire jenter på startstreken, men vi kjørte likevel det vi var gode for den dagen. Jeg var svært usikker på formen etter at jeg nesten ikke hadde løpt i hele januar og i tillegg nesten ingen hardøkter, og hadde dermed som taktikk å forsøke å være med, men å slippe i tide dersom de andre løp for fort. Jeg kjente meg forholdsvis sterk og etter noen hundre meter fikk Mari Fasting og jeg en liten luke til de to andre. Mari dro helt til stigningen mot passering begynte, der smatt jeg forbi, og dro opp til passering og videre. Mari ble liggende bak helt til rett før samme stigning, bare denne gangen til mål. Her smatt hun forbi og dro opp bakken. På en bakketopp skaffet hun seg de 5 meterne luke hun trengte, jeg hadde ikke noe mer å spurte med, og dette ble dermed også avstanden i mål. En god tilbakemelding etter januarproblemene!
Dagen etter var storetåa helt opphovnet og blå, og var veldig vond. Dermed ble det vanskelig å få på seg o-skoene. Det funket på et vis da jeg tok ut sålene, men etter 15 min løping innså jeg at det gjorde vondt i hælen. Dermed løp jeg tilbake til bilen, og gav opp økta. Fysioterapauten som var med kunne fortelle meg at det var achillesfestet som gjorde vondt, og resten av samlingen ble dermed alternativtrening på Åhustreningssenter. Heldigvis var ikke jeg den eneste som trengte litt pause fra løpingen, så det var alltid en svenske eller en nordmann å trene sammen med. Selvom jeg ikke fikk deltatt på de interne delkonkurransene i "Tiern" som foregikk som orientering, fikk jeg likevel gleden av å vinne en delkonkurranse i Tiern som ikke var orientering. Med bind for øynene fikk damejuniorene og -seniorene oppgaven i å kjenne igjen herrejuniorene og -seniorene ved å få kjenne på deres bare overkropper. Med 8 av 10 riktige overrasket jeg meg selv, og gikk av med seiern!
Vel tilbake i Sveits har det blitt mer alternativtrening, og i tillegg fikk jeg forsøke å løpe 30min annenhver dag for å teste achilles. Fredag forrige uke gikk det fint, men på søndag fikk jeg vondt allerede etter 10minutter og måtte gi meg. Det så dermed svært dårlig ut for landslagssamlingen i Portugal som starter fredag 24.februar. Jeg ble nødt til å kutte løpingen helt, og i går hos fysioterapauten min her i Sveits, fikk jeg beskjed om å kjøre en belastningstest for å se om det var noen vits i å reise til Portugal. Dermed løp jeg i dag 1 time med noen innlagte drag der jeg kjørte litt hardere. Dersom jeg kjente achillesen og det ikke gjorde vondt skulle jeg fortsette, hvis det gjorde vondt skulle jeg gi meg og droppe Portugal. Det viste seg at jeg ikke kjente noenting til achilles og at jeg dermed kan dra til Portugal alikevel!
Forresten er ikke alternativtrening helt feil så lenge man har disse omgivelsene:
