Det burde ikke være så vanskelig å skjønne at det lønner seg å være med feltet når det er ugaflet til 1.post så lenge man ikke ser et veivalg som er mye bedre enn det feltet tar. Men jeg ble stresset allerede i det jeg tok opp kartet, og det ble spontanavgjørelsene som bestemte hva jeg gjorde. Aldri spesielt lurt, og jeg fikk også betale dyrt. Etter å ha gjort feil underveis på strekket, misforstått en skrentrekke og knapt sett en annen løper, stemplet jeg på førstepost over fire minutter bak ledende Mari Fasting.
Jeg hadde noen lyskjegler foran meg, og på 2.post var jeg ikke lenger alene. Til 3.post løper jeg for langt rundt, men utenom det løper jeg brukbart helt til sommerfuglen. Her begynner det å bli mange folk i skogen, og jeg skjønner at jeg har fått kontakt med hovedfeltet. Kommer litt skeivt til første post i sommerfuglen, men kommer ellers greit igjennom hele. Ut fra sommerfuglen har jeg medaljekjenning, men løper nølende og dårlig på det litt lengre strekket, og havner litt bak. Det blir noen småkroker på de siste postene, men jeg tar en plass i spurten, og blir tilslutt nummer 4, slått med ca 2:30min av Mari Fasting som var alene fra 1. post og til mål.
Jeg får ta med meg den brukbare løpingen fra 1. post og til mål i tillegg til plasseringen, og lære av fadesen til 1. post. Det gjelder å sette begge beina i bakken til man vet hvor man er og hvor man skal, alltid!