Jeg var nervøs, men likevel veldig rolig på start. Jeg hadde taktikken klar, og hadde bestemt meg for å følge den, og ikke bry meg om noe annet til jeg hadde stemplet i mål. Dermed klistret jeg meg til kompasset og løp rett på. Den fine, åpne skogen hadde få hindringer, og bortsett fra et par litt dårligere skrentpassseringer, og litt nøling i sommerfuglen, hadde jeg løpt feilfritt fram til runding. Likevel var jeg hentet igjen av Mari Fasting, og fikk beskjed om at jeg lå likt med Anne Margrethe Hausken. Altså ikke noe å bry seg om at Mari hadde løpt litt over to minutter fortere enn meg, og heller fokusere på å gå rett på slutten for å kjempe om andreplassen.
Ut på sisterunden endret terrenget karakter, og det gikk fra åpent og lettløpt til grønt og vanskelig. Jeg senket farten og limte meg til kompasset, enda mer enn fra før av, og listet meg fram. De første to postene gikk fint, men til nestsistepost merket jeg at jeg ikke fikk taket på det, og valgte å dra helt ut til stien og kontrollere før jeg forsøkte å lete etter posten. Bommet ble på cirka minuttet (ifølge min strekktidlapp). Jeg ble irritert og tenkte at andreplassen og kanskje pallen glapp, og var derfor overrasket da speaker ventet på meg til sistepost. Forstod det ikke før jeg var i mål, at Mari ikke hadde kommet til mål enda, og at Hausken også hadde bommet, og at løpet mitt faktisk holdt til seier!
Deilig å endelig få til et ordentlig løp, uten en større feil som ødelegger for en fin plassering! I tillegg er det ikke så dumt å vinne uttaksløp...! Dermed er min første norgescupseier i boks, og jeg fikk vist for meg selv at jeg kan løpe bra i Norge også, selv om jeg har trent mest kontinentalt.
p.s.: de estimerte strekktidene mine i winsplit stemmer ikke overens med min strekktidlapp...