Emma Andersson startet ballet, og fra radiopostene kunne vi andre konstatere at hun var der fremme i teten og kjempet. Inn mot veksling var vi nummer 13, og Camilla Engstrand fortsatte der Emma slapp ut på andreetappe. Igjen gikk alle meldingene på at Camilla lå i tetklynga, og selvom noen av lagene fikk en liten luke inn til veksling kunne hun sende Sara Bengtsson ut på en finfin 7.plass. Sara havnet i et vakuum mellom tetklynga og klynga bak, men klarte seg fint, og da klynga bak tok henne igjen bet hun seg fast og til veksling var hun nummer 12. Maria Magnusson løp en stabil og god 4. etappe, og avanserte en plass og sendte meg dermed ut som nummer 11.
Jeg startet ut sammen med Paimion Rasti 1, OK PAN Århus 1, og OK Kolmården 1, men allerede på førstepost var jeg likevel alene i skogen. Jeg løp sikkert og gjorde få eller ingen feil på de neste postene. Kjørte meg fast to ganger i grøntområder som ikke stod på kartet, og på 5.post kom Paimion Rasti 1 løperen meg igjen på nytt, etter å ha hatt ryggen min i flere strekk. På 6.post viste det seg at GMOKs Lina Strand hadde bommet, men jeg så ikke at jeg hadde tatt henne igjen før på 7.post der hun stemplet rett etter meg. Hadde følge av Lina og Paimion Rasti de neste strekkene, men da myra rett på til niende hadde fryktelig mye undervegitasjon og var tung, vinklet både jeg og Lina ut på veien og løp den fram mot niende posten. Dette gjorde ikke den finske jenta, og vi løp dermed fra henne.
Løp sammen med Lina helt fram til 12. post, og jeg syns Lina virket sterk. På drikkeposten før 11.post løp Lina bare rett forbi, mens jeg valgte å stoppe og drikke. I mitt eget hode tenkte jeg at jeg dermed hadde overtaket, og at hun kom til å bli raskere sliten enn meg som hadde drukket, og allerede ut av 11.posten syns jeg at jeg så svakhetstegn hos Lina. Med ny motivasjon tok jeg muligheten som åpnet seg da Lina løp 90 grader rett ned på en sti, istedenfor å løpe rett fram ut på den samme stien. Dermed fikk jeg en god luke, og så ikke noe mer til Lina, som selv sa hun hadde blikkontakt med meg hele veien til mål. Jeg løp sikkert videre og forsøkte å få opp farten litt for at Lina og eventuelt andre løpere ikke skulle ta meg igjen bakfra. Nedover på vei til sistepost kikket jeg meg for første gang bakover. Først så jeg til venstre og så ingen, etter noen meter til så jeg til høyre og fikk øye på Lina like bak meg. Jeg slo om til spurt, og med hylende SAIKere og GMOKere spurtet jeg inn foran Lina og vi ble dermed best i "byen" og nummer 7.
Da jeg kom meg gjennom utlesningen ble jeg møtt av en hel SAIK-gjeng som tok bølgen, en herlig velkomst fra en fantastisk gjeng! Under premieutdelingen, rett før vi selv ble ropt opp, fikk vi heiet vårt 4. og 5. lag til mål, og kunne fornøyd konstatere at alle 5 damelag hadde kommet seg gjennom og blitt godkjente! Siden jeg løp tiomila for første gang i 2009, har vi aldri vært dårligere enn nummer 11, og med plasseringene, 4., 6., 11. og 7. lever drømmen videre om å løpe SAIK opp på pallen!