Med null-føre og lett sludd var det litt krevende smøreforhold, men jeg og pappa var i god tid på arena og rakk alt vi måtte før start uten å få stress. Først gikk jeg gjennom runden på i overkant av 2.5 km som skulle gås to ganger. Den var kupert og ganske teknisk, og sistnevnte er ikke en fordel når man ikke har trent langrennsspesifikt på flere år. Deretter fikk jeg gli-testet ski og testet festet, før jeg fikk god tid til å varme opp. Jeg var nervøs før start, men hadde ingen forventninger siden jeg ikke hadde peiling på hvordan jeg stod i forhold til de andre.
Jeg startet ut så godt jeg kunne over startsletta, og etter en nedoverbakke og en oppoverbakke fikk jeg sekundering på at jeg allerede hadde tapt 20 sekunder til Maiken Falla (to pallplasser i verdenscupen i Canada rett før jul). Dette tok jeg ikke så tungt, siden det var forventet at jeg skulle tape mye i lett terreng og spesielt til nettopp Maiken. Jeg sleit litt med å stokke beina, og kløna litt teknisk hele veien, men fikk gå alene hele første runden. Ut på andre runden ble jeg tatt igjen og gått forbi av først en, før dagens vinner Ragnhild Haga (gikk også verdenscup i Canada) også forsvant forbi. Jeg fikk tilslutt kommet meg på en någenlunde ok måte til mål, og kunne konstatere at man kun er god på det man har trent på.
2 min og 10 sek skilte det opp til Ragnhild tilslutt. Jeg merket at jeg tapte veldig i det lette terrenget og i de tekniske delene av løypa, mens jeg tapte mindre i motbakkene der jeg fikk mer bruk for kondisjonen. Uansett var det gøy å prøve seg igjen, og hyggelig å hilse på gamle kjente. Det hele gav mersmak og jeg ser ikke bort i fra at jeg kan finne på å gå flere renn, men det spørs om det blir tid til noen flere skirenn med det første. Altså ikke et riktig comeback, men mer en gjesteopptreden.