Arkiv

Årets første konkurranser gikk uten meg, og først i pinsen stilte jeg til start. For første gang i mitt liv ante jeg ikke hvordan jeg lå an, men jeg trodde at etter et så langt treningsavbrekk skulle det mye til for at jeg ikke skulle bli knust. Slik ble det ikke. Isteden ble det en 5. plass og to overraskende seire. Dette ga håp og nye forventninger til resten av sesongen, fra å være fornøyd med bare å stille til start kunne jeg igjen sette meg høye mål.

Jeg ble tatt ut til Euromeeting i Ungarn, og fikk prøvd meg mot de nest beste seniorene. Før jeg, tre eksamener senere, hadde testløp til junior-VM. Svært sliten etter alt kjøret valgte jeg å stå over langdistansen i uttaket for å ikke risikere å bli syk, og måtte i stedet risikere å ikke bli tatt ut til junior-VM. Her hadde ikke NOF tenkt særlig langt, da de krevde at vi skulle prestere helg etter helg midt i eksamensperioden. Det gikk bra, og jeg ble tatt ut. Junior-VM endte med sølv på sprinten, 12. på mellomdistansen og 9. på langdistansen. Formen var for dårlig til å virkelig prestere, men jeg kapret brukbare plasseringer, og først på stafetten sklei jeg ut, og da skikkelig.

Etter junior-vm fikk jeg igjen 14 dagers avbrekk med sykdom, og i starten av høstsesongen fikk jeg for første gang på mange år oppleve å bli regelrett løpt fra av andre løpere. I NM i Tromsø var jeg likevel i sesongens beste form, og fikk gull på langdistansen og sølv på mellomdistansen. Sesongens siste konkurranser, NM-sprint og jrNM-stafett, endte med 4.plass og sølv, og satte punktum for en sesong som gikk over all forventning etter så mye sykdom.

Alt i alt har jeg lært mye av det å være syk, og jeg har fått mer tid til andre ting enn idrett. Kanskje er det bra å ha en sånn sesong, så man ser andre sider ved livet enn idretten. Etter å ha vært lang nede i starten, klarte jeg å utnytte angrepsposisjonen jeg dermed kom i til å prestere likevel. Grunnen til at jeg faktisk klarte det er nok delvis fordi jeg har blitt bedre o-teknisk, delvis at flere av de andre også slet med sykdom i oppkjøringen til sesongen, men aller viktigst er nok viljen til å klare de målene jeg har satt meg.  Hanne Staff sa i et foredrag til oss på juniorlandslaget noe jeg for resten av sesongen lagret bak i hodet: ”Dårlig form gjør det bare vondere å prestere”.