Jeg startet helt sist i dagens sprint, og hadde Marianne Andersen et minutt foran. Dermed visste jeg før start at jeg kom til å bli løpende uten å se noen andre løpere. Første del av løypa gikk stort sett mellom noen boligblokker, og var ikke spesielt krevende. På langstrekket på vei til passering kom jeg litt for langt til venstre, og tapte derfor noen sekunder. Jeg lå likevel bare 13sekunder bak tet, og det var gøy å få gode tilbakemeldinger. På langstrekket videre, valgte jeg å forenkle med å løpe venstre veivalg i steden for rett på. Jeg forenklet strekket litt for mye, og løp inn mellom feil hus, og det ble en 15-20 sekunders bom.
Tabben kom på langstrekket tilbake mot mål, jeg hadde valgt å løpe rett på, og planen var å passere en "passasje" som var markert på kartet. Når jeg kom dit fant jeg bare en mur som det ikke gikk an å passere, og forstod ingenting. I steden for å stå der valgte jeg å løpe rundt muren, og i mål viste det seg at "passasjen" egentlig var en undergang... Tabben kostet meg 1:25min i forhold til Marianne Andersen. Resten av postene gikk greit, men jeg var forbannet og visste at løpet var ødelagt. Det er surt å ødelegge et godt løp på grunn av en karttegningsmisforståelse, men sånt skjer, og man kan ikke skylde på noen andre enn seg selv. Det at jeg henger med på farten gir motivasjon og selvtillit. For to uker siden holdt jeg ikke følge, så formen er på vei oppover.
Nå gleder jeg meg til to nye løp, og med selvtillit på at farten er høy nok, kan jeg konsentrere meg fullt og helt om det o-tekniske.
