Arkiv

Treningsåret startet ikke som håpet, november ble brukt til å bli kvitt hard leggmusklatur ved behandling og mindre løpsbelastning. Fikk likevel gleden av å slå Simone (Niggli) og hennes mann i DUO-NOL sammen med Jonas (Merz), en team-orientering-konkurranse. I desember var jeg sliten tiltross for lite trening. Totalbelastningen ble for stor, men jeg tok signalene tidlig og en trippel-hviledag og deretter en gradvis opptrapping, gjorde at jeg reddet meg inn igjen forholdsvis kjapt.

Januar var eksamensperiode, og selv om jeg ikke trente spesielt mye, for å beholde overskudd på treningene, ble jeg skadet. Et løperkne satte nye begrensinger i treningen, men igjen fikk jeg satt i gang tiltakene kjapt, og jeg fikk derfor ikke en altfor lang periode helt uten løping.

Allerede i starten av februar kunne jeg begynne å løpe litt mer, og reiste til Sverige og løp inn sesongens første seier i Vinterrace i Trollhättan. Derifra bar det rett videre på landslagssamling i Åhus, der jeg hang overraskende godt med på en terrengløpstest. Men gleden ble kortvarig, dagen etter løpstesten fikk jeg vondt i hælen og beskjeden fra fysioterapauten var at det var et betent akillesfeste som var problemet. Resten av samlingen ble derfor tilbrakt på treningsstudio, og de neste to ukene ble det nesten bare alternativt. I slutten av måneden løp jeg en belastningstest for å teste akillesen, og da den gikk bra reiste jeg på landslagssamling i Portugal. Treningssamlingen i Portugal (feb/mars) ble fin, skadene lot være å krangle og teknisk fikk jeg mye til å stemme. Fysisk derimot hang jeg, ikke overraskende, litt etter de andre jentene.

Da jeg kom tilbake til Bern fikk jeg to gode treninguker med en blanding av alternativtrening og løping, før jeg reiste til Italia på sprinttreningssamling. Der fikk jeg en skikkelig bolk med sprint og hardøkter, som gav meg mye både både teknisk og fysisk. Da jeg kom hjem perset jeg i NLZ-testrunde.

I april var det vm-samling i Sveits, her fikk jeg mange gode svar på de nasjonale løpene i vm-relevant terreng, og en fin tredjeplass i en jaktstartsprint bak Helena Jansson og Simone Niggli. Deretter bar det rett hjem til EM-uttaksløp i sprint, NM-natt, og EM-uttaksløp i langdistanse. Der ble det en 4.plass i sprinten, 4.plass i natt-NM og seier på langdistansen. Det holdt til at jeg ble tatt ut til å løpe langdistanse og sprint i EM i Falun.

Før EM var det først tiomila, der jeg løp sisteetappe for Sävedalens, og fikk gleden av å løpe oss inn til en 7. plass rett foran GMOK -> vi var altså best i byen!

I EM i Falun fikk jeg med meg en 13.plass i sprinten og en 18.plass i langdistansen, og mitt beste mesterskap som senior var et faktum.

Etter EM bar det nesten rett videre til NM-sprint og VM-uttaksløpene. På langdistansen ble det en 5.plass, og med det røyk vm-lang-drømmen. På NM-sprint fikk jeg til et godt løp, og vant sølv, ikke langt bak gullet. På mellom-uttaket startet jeg bra, men en retningsfeil halvveis kostet meg mange minutter, og det ble en skuffende 8.plass. Jeg ble derfor, ikke uventet, «bare» tatt ut til å løpe sprint i VM. Etter testløpene var det Venla som stod på programmet, der fikk jeg fornyet tillitt på sisteetappe, og løp et veldig godt løp. Jeg spurtslo Helena Jansson, og løp oss inn til 4.plass og klubbeste. I tillegg var vi beste svenske lag.

Så ventet postfinance og verdenscup i Sveits, og igjen ble det nye bestenoteringer: i mellomdistansen i Appenzell ble det 13.plass, og i sprinten i St. Gallen luktet jeg på topp-6-plasseringene med en 7.plass. Det var fint for selvtillitten inn mot VM i Lausanne.

To uker før VM løp jeg inn til ny PB på 3000 m på tiden 10:15 min.

Så kom sesongens og de siste årenes store mål: VM i Lausanne, Sveits. Endelig skulle jeg få løpe VM i landet jeg har feriert mye i som liten, og som jeg har bodd og studert i de siste to studieårene. I sprintkvalifiseringen løp jeg feilfritt og ble nr 2 i heatet, og jeg fikk dermed starte nesten helt sist i finalen. Finalen derimot ble en kamp, feil og usikkerhet preget starten, mens jeg fikk til en sterkere avslutning. Likevel trodde jeg ikke løpet kom til å være godt nok for en god plassering, men jeg tok feil: det ble 10.plass!

Det var med blandede følelser jeg så på de to andre individuelle distansene, men håpet om å kanskje få løpe stafetten gjorde at jeg forberedte meg som at jeg skulle løpe, og jeg fikk et par gode økter mens jeg ventet på beskjeden. Da jeg fikk beskjed om at jeg skulle løpe førsteetappe ble jeg veldig glad, men også nervøs. Likevel følte jeg meg klar og det var godt å se at trener Frode virket mer nervøs enn meg. Jeg løp offensivt og godt, men ødela for et veldig godt løp ved å bomme på nestsiste post. Likevel sendte jeg Mari (Fasting) ut bare litt over minuttet bak. Dermed hadde jeg gjort min jobb og det ble spennende venting på Mari og Anne Margrethe (Hausken Nordberg). Først da Hausken stormet ned mot sistepost forstod jeg at det ble medalje! En herlig opptur for alle jentene, og en veldig fin avslutning på mesterskapet.

Etter VM ble det noen fine dager med fjellturer sammen med mamma og pappa, før jeg startet på masteroppgaven 1. august. August ble en måned med hovedfokuset på skolen, og jeg sleit med både konsentrasjonen og motivasjonen på de få orienteringskonkurransene jeg deltok i. Treningsmessig fikk jeg langt inn litt mengdetrening og deretter oppkjøring mot sesongens siste konkurranser Nordic Orienteeing Tour og NM. På førstnevnte startet det elendig da jeg ikke kvalifiserte meg til finalen på første delkonkurranse, men på resten av touren løp jeg jevnt godt, og kunne tilslutt løpe i mål som nr 10 sammenlagt! Dermed klatret jeg også kraftig på verdenscuplista og ble nr 13 sammenlagt. På NM-derimot begynte det å bli tomt for krefter og det ble en 8.plass på langdistansen og en 7.plass på mellomdistansen.

Etter NM avsluttet jeg konkurransesesongen, og la inn en hvileperiode på 2 uker. I starten av oktober reiste jeg til finske Juensuu og fikk en fin vm-samling der, mens jeg ellers i oktober flyttet fokuset tilbake på skolen. Det ble likevel tid til terrengløp med seier i Hallwilerseelauf-team, og seier i Brückenlauf, uoffisielt universitetsmesterskap. Det ble også tid til en flott fjelltur over Lötscherpass:

I går ble sesongen definitivt avsluttet med 4.plass i Smålandskavelen sammen med Sävedalens.