Etter at landslagsuttaket kom i slutten av oktober bar det egentlig direkte på første samling. Samlingen ble holdt på Toppidrettssenteret ved Sognsvann, og var først og fremst en samling for evaluering av sesongen 2012, planlegging og diskusjon av neste sesong, og team bulding. Det ble derfor mye møtevirksomhet, og med en mental coach på plass, ble det også mye tankejobbing og diskusjoner rundt hvordan man selv og sammen som lag kan påvirke de faktorene man faktisk kan gjøre noe med. Målet er å bli mer bevisst i treningsarbeidet og i hverdagen, og å sammen skape et godt utviklingsmiljø på landslaget. Det finnes faktorer som man ikke kan påvirke, som for eksempel hva motstandere trener og presterer, men de aller fleste ting som skal til for å bli bedre kan man selv påvirke, og det gjelder å fokusere på dem. Det gjelder å ha den riktige innstillingen i alt man gjør.
I løpet av samlingen ble det også tid til en 3000m-test inne på Bislett. Starten av november er kanskje den tiden av året vi som orienteringsløpere er i dårligst form, så det er ikke et tidspunkt for å sette nye personlig rekord, men man får uansett et utgangspunkt å jobbe videre med og en kvalitetsøkt. Jeg tok kommando i feltet, og løp foran hele veien, og kunne egentlig se meg godt fornøyd med tiden 10:23 min, som er kun 8 sek bak min personlige rekord som jeg satte 2 uker før VM i sommer.
Etter samlingen var jeg noen dager hjemme i Norge, før jeg reiste tilbake til Bern og deretter noen dager senere satte meg på toget retning Venezia. Det var min første tur til Venezia, og det var derfor spennende å få oppleve de trange gatene, kanalene og det å måtte lese kart for å klare å finne effektivt fram i det kaotiske og uoversiktlige gatesystemet. Lørdagen ble det arrangert et kort gateløp, som jeg vant. Natt til søndag steg høyvannet over bakkenivå, og først ble alle Venezias innbyggere varslet om at det kom til å skje med en alarm. Folk satte opp barikader rundt alle innganger og i håp om å forhindre vannet i å renne inn i husene. En liten time senere ringte alarmen igjen, og denne gangen for å varsle om at vannet kom. Til frokost måtte man vasse i knehøyt vann rundt hotellet, og ute på San Marco plassen stod vannet så høyt som 1.5 m! Starten på langdistansesprinten ble ikke uventet utsatt en time, men selv da var vannet høyt. Da jeg startet enda to timer senere var det fortsatt rundt 30-40cm vannstand mange steder, og jeg måtte gå mange steder for å ikke sprute ned vanlige mennesker. Det var dessverre ikke alle som tok hensyn til de lokale eller turistene, og konkurransen ble stoppet av det lokale polititet. Da jeg kom hjem fikk jeg problemer med magen noen dager, antagelig på grunn av det møkkete vannet i Venezias gater, men nå er jeg tilbake i trening, og ser fram en rolig måned i Bern hvor jeg får jobbet godt med masteroppgaven og trent kontinuerlig.
