Les mer om uttaket på forbundets sider.
Etter det påbegynnende trøtthetsbruddet i foten i april, rakk jeg akkurat å bli bra nok til å få starte i testløpene i midten av mai. Ikke uventet var den fysiske formen ikke på topp etter løpeforbudsperioden, og to sjuende plasser ble resultatet. Til NORT holdt disse resultatene til en plass på laget. NORT gjaldt også som uttaksløp til VM, og for å ha muligheten til å få en VM-plass måtte jeg løpe disse løpene og vise stigende form. Optimalt med tanke på VM isolert, og den skadehistorikken jeg hadde, var det nok ikke. Da burde jeg heller ha blitt hjemme og trent godt, men dette fikk jeg ikke rom til å gjøre - jeg måtte vise stigende form og lovende takter i løpet av NORT.
Med en følelse av et urealistisk press om å måtte prestere i verdenscup med tynt grunnlag, klarte jeg ikke å være rolig og gjøre jobben den første helgen. Spesielt sprinten lørdag på Ammerud ble preget av stress og dårlig selvtillitt, men også mellomdistansen søndag. Etter samtaler med treneren min fikk jeg skuldrene litt ned, og fokus over på det jeg kunne påvirke - den tekniske gjennomføringen. Dermed gikk de tre neste konkurransene bedre, og med stigning i løpsfølelse, selvtillitt og teknisk gjennomføring. Det beste resultatet ble en 19. plass i sprinten i Finland. Selv hadde jeg gjennom det landslagstrenerne sa forstått det sånn at en stigning i formen skulle telle positivt i uttaket til VM. Likevel bestemte de seg for å kun ta ut løpere som presterte topp 10 plasseringer i løpet av NORT til VM. Sett i etterkant burde jeg ha sluppet å løpe NORT, det var urealistisk å forvente topp 10 resultater fra meg der, og jeg var derfor egentlig aldri VM-aktuell.
Uansett har ikke oppkjøringen til sesongen gått som ønsket, og jeg har visst at VM kunne ryke. Jeg har hele tiden også tenkt at jeg ikke har lyst til å løpe VM dersom jeg ikke kan prestere opp mot fjorårssesongens nivå. Med tanke på at det fortsatt er en måned igjen til VM hadde jeg håpet på å få en VM-plass på betingelse om å vise at dette nivået er inne rett i forkant av VM, men det fikk jeg altså ikke tiltross for at plassen i laget finnes (kun 4 løpere er tatt ut og 6 trengs for å fylle opp alle distansene), og jeg uansett er en del av troppen som hjemmeværende reserve. VM var årets hovedmål, men nå skal jeg utnytte sommeren til å trene god mengdetrening og satse på en god høstsesong i steden. I tillegg vil jeg jobbe aktivt med å bli kvitt skaden i setet/låret (piriformis syndrom). Det kommer nye sjanser: Første mål nå blir Euromeeting i Skotland i august, noe som også blir en viktig uke med tanke på VM i samme område i 2015. Jeg kommer sterkere tilbake, for å gripe de neste sjansene som byr seg! Jeg blir å regne med i kommende uttaksrunder og VMer!